Karistua
Adressen er Fjellveien 2. (Gårdsnr. 41, Bruksnr. 30)
Eiendommen Karistua ble utskilt fra Fornebo hovedgård i 1897.
Halvdan Koht, som senere ble professor i historie, og som har gitt opphav til navnet Professor Kohts vei, overtok eiendommen i 1909. I 1910 fikk han bygget den nåværende villaen, som er et av arkitekt Arnstein Arnebergs første bygg. Huset er et eksempel på datidens nasjonale idealer med kraftige nybarokke detaljer. Innvendige dekorasjoner er laget av Domenico Erdmann.
Senere eiere var Aase Gruda Skard (barnepsykolog og kvinneforkjemper) og Sigmund Skard (professor i amerikansk litteratur). Aase Gruda Skard var datteren til Halvdan Koht.
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Finnes på bibliotekene i Bærum.
Mer om Halvdan Koht
Halvdan Koht ble født i Tromsø 7. juli 1873 og døde i Bærum 12. desember 1965. Han var sønn av overlærer og stortingsmann Paul Steenstrup Koht (1844−1892) og Betty Giæver (1845−1936). Familien flyttet fra Tromsø til Skien da Halvdan var 12 år gammel, og de bodde der til 1893, da de etter farens død flyttet til Bekkelaget i Aker (i dag i Oslo).
Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer Karen Elisabeth Grude (1871–1960) fra Jæren. De fikk tre barn, Ivar (1899−1900), Åse (1905−1985) og Paul (1913−2002). Det mellomste barnet ble senere kjent som barnepsykologen Åse Gruda Skard. Åsa var gift med Sigmund Skard
(1903−1995). Sønnen Paul ble diplomat med flere tunge ambassadørposter.
Halvdan Koht var morfar til blant andre Målfrid Grude Flekkøy (1936−2013) som var Norges første barneombud, Torild Skard (født 1936) som var psykolog og SV-politiker, og Halvdan Skard (født 1939).
Koht flyttet i 1910 inn i Karistua. Ifølge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åse og svigerfaren Martin Adolf Grude.
Historikeren
Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915−1917 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912−1927 og 1932−1936 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–1940 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–1936 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933.
Som historiker ble Koht etter hvert influert av marxismen, og han la stor vekt på klassekampen som drivkraft for historisk endring. Samtidig var han sterkt nasjonalt orientert, preget som han var av unionsstridighetene som pågikk for fullt i hans oppvekst og ungdomstid. Hans store historiske visjon var at alle de store samfunnsklasser gjennom klassestriden dels hadde vunnet, dels stod for tur til å vinne rettmessig og likeverdig plass i det nasjonale fellesskapet. Det gjaldt først borgerskapet og bøndene mot det gamle aristokratiet og danskeveldet, så bøndene mot borgerskapet og embetsstanden, og til slutt arbeiderklassen i kamp mot kapitalismen for et (parlamentarisk-demokratisk) sosialistisk samfunn.
I sitt politiske virke kan en si at han personlig engasjerte seg i to av disse samfunnsbevegelsene, for bøndene som tilhenger av Venstre i ungdommen, og for arbeiderklassen som sosialdemokrat fra ca. 1910.
Lokalhistorisk engasjement
Koht var i likhet med en rekke av de mest fremtredende historikere tidlig på 1900-tallet sterkt opptatt av lokalhistorie som vitenskap. I hans formannstid i Den norske historiske forening var styret "mesta eit reint 'lokalhistorisk' styre", skriver Lars Reinton om dette i jubileumsboka til Landslaget for bygde- og byhistorie i 1970. Dette styret fikk etablert Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913. Selv var Koht involvert blant annet i utarbeidelsen av bygdebok for Bærum, utgitt i 1920.
Språkpolitiker
Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921−1925 formann i Noregs Mållag. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med Eivind Berggrav og Didrik Arup Seip en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen Østlandsk reisning (1916−1926).
Arbeiderpartipolitiker
Halvdan Koht meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1911, men hadde stemt på partiet omtrent fra århundreskiftet. Han ble en ledende lokalpolitiker i kommunestyret i Bærum fra 1917. I 1935 ble han utnevnt til utenriksminister i Johan Nygaardsvolds regjering, en posisjon han hadde til han gikk av i London i november 1940 og ble etterfulgt av Trygve Lie. Han tilbrakte resten av krigen i USA hos datteren Åse Gruda Skard og svigersønnen Sigmund Skard. Kohts innsats som utenriksminister, både før og etter krigsutbruddet i 1940, har vært omdiskutert.
Forfatterskapet
Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes Kriseår i norsk historie, seks monografier utkommet 1950−1960. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien Johan Sverdrup (1918−1925) og tobindsbiografien Henrik Ibsen. Eit diktarliv (1928−1929).
Han ble i 1952 tildelt Gunnerusmedaljen.
Halvdan Koht er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo.
Professor Kohts vei i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdan Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter vitenskapsmannen Koht, ikke politikeren.
Mer om
arkitekt Arnstein Arneberg nederst på siden om Svingen.
Kilder:
Liseter, Ivar M. (1996). Polhøgda. The Fridtjof Nansen Institute
Lønnå, Finn. (1981) Utparsellering av Fornebo fra 1890 og utover. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 23. Finnes på bibliotekene i Bærum
Velkommen til Lagåsen (plakat). Fornebo Vel. Bærum kommune
